Italo disco, eller italiensk disco, er en sjanger innen elektronisk dansemusikk som oppstod i Italia på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Den ble sterkt påvirket av discomusikk og syntetisk pop. Sjangerens kjennetegn er et livlig tempo, fengende melodier og bruk av synthesizere og trommemaskiner.

Artister som Giorgio Moroder gjorde Italo disco populært og hadde stor innflytelse på utviklingen av elektronisk dansemusikk. Det samme gjelder grupper som Kano, Gazebo og Baltimora. Sjangerens popularitet spredte seg til både Europa og Latin-Amerika, og den hadde betydelig innvirkning på utviklingen av dansemusikk over hele verden.

Italo disco er kjent for sin karakteristiske lyd, som ofte inneholder pulserende basslinjer, syntetiske melodier og elektroniske trommerytmer. Tekstene er vanligvis på engelsk og handler ofte om temaer som kjærlighet, begjær og romantikk.

En av de mest gjenkjennelige låtene fra Italo disco-perioden er «I Feel Love» av Donna Summer, produsert av Giorgio Moroder og utgitt i 1977. Den elektroniske lyden og den pulserende basslinjen i denne sangen ble et kjennetegn for Italo disco-sjangeren.

Italo disco hadde stor innflytelse på utviklingen av dansemusikk på 1980-tallet og videre. Sjangeren påvirket fremveksten av house, techno og andre elektroniske dansesjangre. På 1990-tallet ble lydbildet til Italo disco gjenopplivet av en ny generasjon produsenter og DJ-er, og det er fortsatt en populær sjanger innen dansemusikk den dag i dag.

Alt i alt er Italo disco en sjanger innen elektronisk dansemusikk som har hatt betydelig innvirkning på utviklingen av dansemusikk globalt. Dens unike lyd og bruk av elektroniske instrumenter og teknologi banet vei for moderne elektroniske musikksjangre.