Nederlandsk musikk, også kjent som Nederpop, er et mangfoldig og livlig sjangerunivers med røtter i beatmusikken fra 1960-tallet. Den omfatter et bredt spekter av stiler og påvirkninger, fra tradisjonell folkemusikk til moderne elektronisk dansemusikk. Musikk fra Nederland er formet av landets rike kulturarv, samt dets historie med innvandring og multikulturalisme.

En av de mest karakteristiske egenskapene ved nederlandsk musikk er fokuset på tekstene. Sangere og låtskrivere bruker ofte musikken til å uttrykke sosiale og politiske temaer, samt personlige erfaringer og følelser. Dette har skapt en tradisjon for sterke visesangere som Boudewijn de Groot, Herman van Veen og Ramses Shaffy.

På 1980- og 1990-tallet opplevde nederlandsk popmusikk stor vekst, delvis takket være artister som Marco Borsato, som blandet tradisjonelle nederlandske ballader med moderne pop- og rockelementer. I denne perioden vokste også rap- og hiphopmiljøet frem, med grupper som Osdorp Posse og Extince som pionerer.

TIDLIGERE ÅR

I de senere årene har nederlandsk elektronisk dansemusikk blitt en av verdens ledende musikkeksporter. DJ-er som Tiësto, Armin van Buuren og Martin Garrix har oppnådd global berømmelse og bidratt til å gjøre den nederlandske musikkscenen internasjonalt kjent.

Til tross for variasjonen finnes det fellestrekk i mange undersjangre. Nederlandsk folkemusikk bruker ofte trekkspill og fele og har livlige rytmer og fengende melodier. Nederlandsk popmusikk inkluderer ofte elementer av rock og elektronika og er kjent for store refrenger og sterke hooks.

Når det gjelder språk, synges nederlandsk musikk vanligvis på nederlandsk, men mange artister synger også på engelsk eller andre språk. Dette gjenspeiler landets mangfold og den globale rekkevidden av musikkindustrien. Totalt sett er nederlandsk musikk et dynamisk og stadig utviklende sjangerlandskap som fortsetter å inspirere og påvirke artister verden over.